Siste del fra Nyon til Geneve tok jeg tog.
lørdag 26. juli 2014
Vallorbe - Le Pont - Sentier - Marchairuz - St Cergue - Nyon - Geneve
De siste vandredagene har bydd på varierende vær; litt regn og tåke og noe sol innimellom. Det har vært endel stigninger til å begynne med, med god utsikt. Siste dagen gikk jeg gjennom Europas største musikkfestival; Paleo, som hadde stått seg til nede på sletta like før Nyon.
Siste del fra Nyon til Geneve tok jeg tog.
Siste del fra Nyon til Geneve tok jeg tog.
mandag 21. juli 2014
Ponts de Martel - Couvet - Chasseron - Bel Horizon - Vallorbe
Jeg bestemte meg for en hviledag ekstra for å bli kvitt betennelsen i ankelen,tok Voltaren, og som ved et mirakel greide jeg å gå de kommende etappene. Det ble mye oppover og nedover, kom opp på de høyeste toppene, og hadde fantastisk 360-graders panoramautsikt. Fantastiske vandredager i nesten 30 grader og opp i 1600 meters høyde. Var innom små chaleer, små setre med kuer og servering.
tirsdag 15. juli 2014
Chaux de Fonds - Ponts de Martel
Etter en hviledag i Chaux de Fonds er det på tide å vandre litt igjen. Regn store deler av dagen, mye av vandringen går langs en vei på en åsrygg, over og opp store jorder med beitende kyr, opp gjennom skog med gjørmete stier, vått og glatt. Ca 1,5 time før jeg var fra mme begynte ankelen å protestere, og den ble ganske vond etterhvert. Da jeg kom fram leita jeg lenge etter overnattingsstedet, men fant det til sist; vertinna snakket dansk. Pga ankelen, som er blitt rød og hoven, tok jeg buss og tog fram til Couvet. Har kjøpt Voltaren og smertestillende, for de neste tre dagene må jeg gå, der er det ingen muligheter for transport. Så jeg krysser fingrene!
lørdag 12. juli 2014
St Ursanne - Soubey - Goumais - Bois de la Biche - Chaux de Fonds
Dette har vært noen regnfulle dager, med blanding av idylliske skogsstier og farefulle strekninger. Jeg har mistet veimerkene et par ganger, men mirakuløst funnet de igjen. Det har til tider vært svært bratt, med stup rett ned i elven. Bekkene har flommer over, og laget små bekker der stien går. Jeg har krabbet over et lite ras; et par trær, steiner og jord var rast over stien. Jeg har kommet meg ned et stupbratt juv - 200 meter omtrent rett ned, jeg har klatret i glatte stiger osv. Jeg er virkelig glad alt har gått bra på denne strekningen men nå er jeg i alle fall kommet trygt fram til Chaux de Fonds og skal ha en hviledag!
mandag 7. juli 2014
Delemont - St Ursanne
Dette er turens lengste og hardeste etappe, så jeg er veldig fornøyd med meg selv - etter 8,5 timer kom jeg i mål. Mange harde bakker, og jeg gikk til og med feil et sted, så jeg brukte nok en halv time på det. I blant er merkestolpene litt vanskelig å finne. Det har vært mye kliving over gjerder, fra den ene innhegningen med kyr til den andre. På det høyeste punktet ligger en golfbane - og der hadde de drikke - heldigvis - ellers hadde jeg gått tom i dag. St Ursanne er en trivelig liten middelalderby. Nå regner det, men jeg håper å få tatt noen flere bilder i morgen. Det var meldt regn og tordenvær i dag, men jeg har hatt opphold hele tiden, og til og med sol innimellom!
lørdag 5. juli 2014
Dag 5: Mariastein - Laufen
Lettskyet vær, grei temperatur. Dette ble likevel den hardeste dagen hittil. Jeg har pådratt meg en lei forkjølelse. Det begynte dag 2 med sår hals, og er blitt verre for hver dag. Jeg hoster og harker, og har nesten ikke pust til å gå i oppoverbakke. Og denne dagen startet det med superbratt vandring i nesten 2 timer; jeg måtte stoppe for hver 20.skritt for å få igjen pusten. Og da jeg kom på toppen, var det like bratt nedover igjen - noe som krevde full konsentrasjon for ikke å skli og falle. Halvveis nedover kom jeg til en restaurant hvor jeg fikk hvilt meg en stund. Jeg følte meg faktisk så dårlig at jeg vurderte å spørre noen andre gjester om å få sitte på ned til Laufen, men etterhvert kom jeg meg litt, så jeg greide de siste 5 km ned til Laufen og hotell Central. Bestemte meg også for å ta fornuften fatt og ta to hviledager for å komme meg litt av forkjølelsen. Derfor ble det tog fra Laufen til Delemont dag 6. Og fra det tysktalende Baselland kom jeg plutselig til det franktalende Delemont -så her forstår jeg enda mindre av språket.
Dag 4: Basel- Mariastein
Flott vær! Fin lett vandring til å begynne med. Først gjennom Basel,så gjennom skog og mark. Møter mange joggere , trimgrupper og barnehagebarn ute på skogstur. Kommer fram til Floh og spiser lunsj på en restaurant. Så er det kun en siste harde stigningen opp mot Mariastein hvor jeg overnatter på hotell Post. Mariastein er et valfartssted, veldig katolsk og en svært vakker klosterkirke.
onsdag 2. juli 2014
2.og 3. Vandredag: wollbach-lørrach-Basel
2. Vandredag startet med å vente på bussen i nesten 2 timer før jeg kom meg tilbake til wollbach. Klokka var over 11 før jeg kom igang. Starten var en lang bratt bakke og gjennom en skog ca 6 km fram til Burg Røtteln.
Her ble det tidlig middag før jeg vandret videre. Det var en varm og fin dag, med mange oppoverbakker og flotte utsikter.
Kom til slutt fram til Lørrach, utrolig sliten- men ankelen holdt!
I dag har det vært småregn, og lett vandring langs en elv inn til Basel:
I morgen er det meldt fint og ganske varmt!
mandag 30. juni 2014
1.dag Kandern-Wollbach
Været i dag har vært varierende, litt regn, litt opphold og litt sol. En helt grei vandredag. Første del gjennom ulvekløften som består av store blokksteiner og gamle trær med mose på. En riktig trollskog, med fine gode skogsstier.
Så gjennom en liten" dorf" Hammerstein, deretter gjennom innmark med frukttrær, mais og vindruer. Så gjennom en liten dorf igjen , og med god utsikt helt til Basel.
Kom tidlig fram til der jeg skulle overnatte. Og mens jeg går inn i det lille tettstedet, så ser jeg skrot/ gamle ting overalt, på begge sider av veien. Her var alt fra traktorer, sykler, redskaper, til utstoppa dyr, symaskiner,hjemmebrentapparater osv. Sikkert et eldorado for den som ser etter rare ting, men et mareritt for meg som skulle overnatte - og ikke minst spise oppi alt dette her. Huset var fullt både innvendig i restauranten og i puben og utenfor. Da jeg kom var det ingen tilstede, og men alt var åpent, også den lille butikken som solgte vin, syltetøy osv. Jeg ropte, og ringte på - men ingen svarte. Etter 1,5 time gav jeg opp - gikk til et annet tettsted og fant en bussholdeplass, ventet 1 time-så kom bussen til Basel. Jeg gikk innom det første og beste hotellet jeg fant, så nå bor jeg på hotell Royal midt i Basel - så dette blir den dyreste overnattingen på hele turen! Men beina har holdt bra i dag, og sekken har ikke vært altfor tung-så det er bra!
Så gjennom en liten" dorf" Hammerstein, deretter gjennom innmark med frukttrær, mais og vindruer. Så gjennom en liten dorf igjen , og med god utsikt helt til Basel.
Kom tidlig fram til der jeg skulle overnatte. Og mens jeg går inn i det lille tettstedet, så ser jeg skrot/ gamle ting overalt, på begge sider av veien. Her var alt fra traktorer, sykler, redskaper, til utstoppa dyr, symaskiner,hjemmebrentapparater osv. Sikkert et eldorado for den som ser etter rare ting, men et mareritt for meg som skulle overnatte - og ikke minst spise oppi alt dette her. Huset var fullt både innvendig i restauranten og i puben og utenfor. Da jeg kom var det ingen tilstede, og men alt var åpent, også den lille butikken som solgte vin, syltetøy osv. Jeg ropte, og ringte på - men ingen svarte. Etter 1,5 time gav jeg opp - gikk til et annet tettsted og fant en bussholdeplass, ventet 1 time-så kom bussen til Basel. Jeg gikk innom det første og beste hotellet jeg fant, så nå bor jeg på hotell Royal midt i Basel - så dette blir den dyreste overnattingen på hele turen! Men beina har holdt bra i dag, og sekken har ikke vært altfor tung-så det er bra!
søndag 29. juni 2014
Reisedag. 29.juni 2014.
Er nå kommet fram til startpunktet for vandringen; Kandern, etter en lang og slitsom dag: Først fly til Genève, med mellomlandinger i København. Deretter tog med tre togbytter fra Genève til Basel, og deretter buss til Kandern. Framme ca 17.15.
Delvis overskyet, men endel sol!
Er nå kommet fram til startpunktet for vandringen; Kandern, etter en lang og slitsom dag: Først fly til Genève, med mellomlandinger i København. Deretter tog med tre togbytter fra Genève til Basel, og deretter buss til Kandern. Framme ca 17.15.
Delvis overskyet, men endel sol!
lørdag 7. juni 2014
Sommeren 2014 - vandring fra Kandern i Tyskland til Geneve i Sveits
Ett år etter ankelbruddet håper jeg at det vil være mulig å gjennomføre en lang-vandring i sommer. Ankelen er nå så god som jeg kan håpe på; litt stiv om morgenen, men ellers fungerer den greit.
Flybilletter er kjøpt inn; avreise 29.juni til Geneve; tog til Basel og buss til Kandern, hvor jeg skal starte vandringen dagen etter. Har lagt opp til forsiktige vandringer de første dagene; rundt 10 km. Så vil det variere litt; den lengste dagen er på ca 21km. Den 27.juli tar jeg flyet tilbake til Norge. Planen er å legge ut blogginnlegg og bilder underveis.
Flybilletter er kjøpt inn; avreise 29.juni til Geneve; tog til Basel og buss til Kandern, hvor jeg skal starte vandringen dagen etter. Har lagt opp til forsiktige vandringer de første dagene; rundt 10 km. Så vil det variere litt; den lengste dagen er på ca 21km. Den 27.juli tar jeg flyet tilbake til Norge. Planen er å legge ut blogginnlegg og bilder underveis.
søndag 22. september 2013
Status, 3,5 måneder etter ankelbruddet
Har vært på trenings ferie i Kroatia med Jomfrureiser. Vi hadde to timers trening hver dag. Det var ikke alt jeg kunne være med på, men jeg hang med så godt jeg kunne. Det gikk greit å reise uten krykkjer, men jeg merker at jeg bruker lengre tid enn de andre, går ikke så fort.
Status etter hjemkomst:
1. Jeg har ikke vondt i beinet lenger og går uten krykkjer.
2. Jeg kan gå korte skritt uten å halte.
3. Jeg har fått tilbake ganske mye bevegelighet i ankelen
4. Har fortsatt en del å hente når det gjelder styrke i beinet.
5. Greier fortsatt ikke å gå normalt ned trapper; må ta ett og ett skritt.
6. Platen og skruene i beinet plager meg lite, men det kan virke som de hemmer meg litt når det gjelder bevegelighet.
Føler på mange måter at jeg er tilbake til normalen; Syns ankelen nå fungerer bra, kanskje ca 70% av det den opprinnelig gjorde.
Status etter hjemkomst:
1. Jeg har ikke vondt i beinet lenger og går uten krykkjer.
2. Jeg kan gå korte skritt uten å halte.
3. Jeg har fått tilbake ganske mye bevegelighet i ankelen
4. Har fortsatt en del å hente når det gjelder styrke i beinet.
5. Greier fortsatt ikke å gå normalt ned trapper; må ta ett og ett skritt.
6. Platen og skruene i beinet plager meg lite, men det kan virke som de hemmer meg litt når det gjelder bevegelighet.
Føler på mange måter at jeg er tilbake til normalen; Syns ankelen nå fungerer bra, kanskje ca 70% av det den opprinnelig gjorde.
onsdag 4. september 2013
27.august - fjerning av den lange skruen
27.august var jeg på sykehuset og fikk fjernet den lange skruen. Det foregikk ved lokalbedøvelse, og var gjort på 5 minutter. Fikk først sprøyte med lokalbedøvelse (som var litt vond), og deretter kjente jeg ingen ting. Det ble skåret i samme arret, og sydd 3 sting etterpå.
Nå kunne jeg belaste ankelen 100%, og det gikk bare en dag før jeg kastet krykkene. La ut på en times haltende vandring, og var glad jeg endelig kunne begynne å bevege meg ute igjen.
Jeg begynte i full jobb igjen 12.august; fikk kjøre med en kollega de første 14 dager, deretter 4 dager med drosje, og så over på buss som jeg vanligvis tar.
Det gikk ikke mange dagene uten krykker at jeg begynte å verke verre og verre i beinet; både oppover leggen og akkurat i ankelleddet. Jeg begynte å halte mer og mer, og det ble vondere og vondere, og i dag måtte jeg bite i gresset og gå tilbake til krykkene igjen. I tillegg har jeg begynt å ta smertestillende igjen ( 2 x 400 ibux i døgnet). Det hjelper på.
Er litt usikker på om det virkelig skal være slik? Jeg har hatt veldig lite smerter tidligere. Det er etter at jeg fjernet den lange skruen, og begynte å gå mer at jeg har fått mer og mer vondt.
For å komme meg på jobb må jeg om morgenen gå ca 10 min til bussen, skifte buss 2 ganger, og gå ca 7 min fra buss til kontoret. Hjem om ettermiddagen går jeg ca 25 min fra kontoret til buss, har ett buss -skifte og så ca 10 min fra buss og hjem. I tillegg blir det litt gåing på jobben, men ikke så mye. Må gå trapper opp til 3.etasje (er ikke heis). Det å gå opp trapper er det enkleste av alt, der kan jeg gå normalt. Ned trapp derimot må jeg gå ett og ett trinn.
Prøver i tillegg å rulle på foten en del ganger i løpet av dagen, og opp på tærne.
Men nå som det er så vondt lurer jeg på om jeg egentlig burde holde beinet mer i ro? Jeg syns også at det er blitt litt mer hovent.
I morgen tar jeg kontakt med fysioterapeuten for å høre om dette er normalt!!
Nå kunne jeg belaste ankelen 100%, og det gikk bare en dag før jeg kastet krykkene. La ut på en times haltende vandring, og var glad jeg endelig kunne begynne å bevege meg ute igjen.
Jeg begynte i full jobb igjen 12.august; fikk kjøre med en kollega de første 14 dager, deretter 4 dager med drosje, og så over på buss som jeg vanligvis tar.
Det gikk ikke mange dagene uten krykker at jeg begynte å verke verre og verre i beinet; både oppover leggen og akkurat i ankelleddet. Jeg begynte å halte mer og mer, og det ble vondere og vondere, og i dag måtte jeg bite i gresset og gå tilbake til krykkene igjen. I tillegg har jeg begynt å ta smertestillende igjen ( 2 x 400 ibux i døgnet). Det hjelper på.
Er litt usikker på om det virkelig skal være slik? Jeg har hatt veldig lite smerter tidligere. Det er etter at jeg fjernet den lange skruen, og begynte å gå mer at jeg har fått mer og mer vondt.
For å komme meg på jobb må jeg om morgenen gå ca 10 min til bussen, skifte buss 2 ganger, og gå ca 7 min fra buss til kontoret. Hjem om ettermiddagen går jeg ca 25 min fra kontoret til buss, har ett buss -skifte og så ca 10 min fra buss og hjem. I tillegg blir det litt gåing på jobben, men ikke så mye. Må gå trapper opp til 3.etasje (er ikke heis). Det å gå opp trapper er det enkleste av alt, der kan jeg gå normalt. Ned trapp derimot må jeg gå ett og ett trinn.
Prøver i tillegg å rulle på foten en del ganger i løpet av dagen, og opp på tærne.
Men nå som det er så vondt lurer jeg på om jeg egentlig burde holde beinet mer i ro? Jeg syns også at det er blitt litt mer hovent.
I morgen tar jeg kontakt med fysioterapeuten for å høre om dette er normalt!!
torsdag 25. juli 2013
6 ukerskontroll på sykehuset - 25.juli
I dag har jeg vært på kontroll på sykehuset; tatt røntgenbilde og vært inne hos legen.
Alt ser fint ut; den største leggbeinet er kommet godt på plass igjen takket være den lange skruen. Platen og de mindre skruene sitter også der de skal.
Jeg har nesten ingen smerter, men bevegeligheten er foreløpig noe begrenset. Jeg er fortsatt en del hoven.
I dag fikk jeg beskjed om at de skal fjerne den lange skruen siste uka i august. Da får jeg lokalbedøvelse, og det vil være gjort på 5 minutter ifølge legen.
Inntil da kan jeg bare belaste beinet maksimalt omkring 50% eller 30-40 kg eller inntil smertegrensen. Ellers vil den lange skruen kunne knekke i to, og da får de ikke fjernet den.
Grunnen til at det kjennes ut som jeg har en jernring rundt ankelen når jeg prøver å bevege foten er den lange skruen. Så det vil bli mye bedre når den er fjernet.
Jeg var også innom fysioterapeut Alex etterpå, og fikk noen øvelser jeg skulle gjøre:
1. Øve på å rulle på foten (slik man gjør når man går)
2. Heve hælene fra gulvet, så man står på "framfoten": Dette gjør faktisk ganske vondt; her har jeg nok mye å hente.
3. Stå i en trapp med hælene utenfor og heve og senke.
4. Gå så masse jeg greier.
Jeg prøvde også å stå på en vekt med den vonde foten; Greide ikke å trykke ned mer enn mellom 20-30 kg, og da følte jeg at jeg belastet beinet mye. Så jeg kan nok belaste beinet mer enn jeg tror jeg kan.
Største problemet mitt nå er å tørre å stole på at beinet bærer. Det vil nok hjelpe etter hvert som jeg gjør øvelsene.
Allerede i kveld syns jeg at jeg har kommet et steg videre; er blitt litt mer modig når det gjelder å belaste beinet. Jeg kan stå på begge bein - med omtrent lik tyngde på hvert bein uten å støtte meg til krykkene (en liten seier!)
Alt ser fint ut; den største leggbeinet er kommet godt på plass igjen takket være den lange skruen. Platen og de mindre skruene sitter også der de skal.
Jeg har nesten ingen smerter, men bevegeligheten er foreløpig noe begrenset. Jeg er fortsatt en del hoven.
I dag fikk jeg beskjed om at de skal fjerne den lange skruen siste uka i august. Da får jeg lokalbedøvelse, og det vil være gjort på 5 minutter ifølge legen.
Inntil da kan jeg bare belaste beinet maksimalt omkring 50% eller 30-40 kg eller inntil smertegrensen. Ellers vil den lange skruen kunne knekke i to, og da får de ikke fjernet den.
Grunnen til at det kjennes ut som jeg har en jernring rundt ankelen når jeg prøver å bevege foten er den lange skruen. Så det vil bli mye bedre når den er fjernet.
Jeg var også innom fysioterapeut Alex etterpå, og fikk noen øvelser jeg skulle gjøre:
1. Øve på å rulle på foten (slik man gjør når man går)
2. Heve hælene fra gulvet, så man står på "framfoten": Dette gjør faktisk ganske vondt; her har jeg nok mye å hente.
3. Stå i en trapp med hælene utenfor og heve og senke.
4. Gå så masse jeg greier.
Jeg prøvde også å stå på en vekt med den vonde foten; Greide ikke å trykke ned mer enn mellom 20-30 kg, og da følte jeg at jeg belastet beinet mye. Så jeg kan nok belaste beinet mer enn jeg tror jeg kan.
Største problemet mitt nå er å tørre å stole på at beinet bærer. Det vil nok hjelpe etter hvert som jeg gjør øvelsene.
Allerede i kveld syns jeg at jeg har kommet et steg videre; er blitt litt mer modig når det gjelder å belaste beinet. Jeg kan stå på begge bein - med omtrent lik tyngde på hvert bein uten å støtte meg til krykkene (en liten seier!)
søndag 7. juli 2013
1.uka etter at gipsen er tatt av
Selv om legen på sykehuset mente at det ikke var behov for fysioterapi, så fant jeg ut at det vil jeg uansett ha. Tok kontakt med Mjøndalen Fysioterapi og fikk time samme dag. Tok med operasjonsbeskrivelsen, og der står det at jeg ikke skal belaste foten i det hele tatt de første 6 uker. Fysioterapeuten viste meg noen fot-bevegelser som jeg skal gjøre inntil jeg kan belaste foten. Vi ble enige om at jeg tar kontakt med han etter neste kontroll på sykehuset.
Treningen går ganske enkelt ut på å bøye og strekke fram og tilbake og også til sidene og rundt. Og prøve å sette helen i gulvet. Men ikke bøye slik at det gjør vondt.
Fysioterapeuten syns såret mitt ikke var helt fint, og jeg tok en tur oppom legesenteret for å la en lege se på det. Han mente det så ok ut, men at jeg skulle holde et øye med det. Kjøpte Pyrisept som jeg skulle bruke.
Det som er problemet er at ankelen fortsatt er hoven, og sårkantene glir litt fra hverandre; det er veldig stramt rundt såret.
Nå har det gått noen dager, og jeg syns det ser bedre ut, men vil fortsatt holde litt øye med det.
Jeg prøver å bøye og strekke så mye jeg kan, og merker stor forskjell etter bare ei uke. Til å begynne med følte jeg at foten bare hang og slang; nå har jeg mer kontroll.
Problemet er når jeg setter foten i gulvet; Det går greit med 90 graders vinkel, men når jeg prøver å lene meg litt forover slik at vinkelen blir mindre føles det som om jeg har en jernring rundt ankelen, slik at det stopper helt opp. Vet ikke om det er den lange skruen (som skal opereres bort etter hvert) som forårsaker dette.
Jeg prøver å bevege meg litt rundt i huset og ut på terrassen, men merker fort at beinet blir hovent, så jeg sitter mye med beinet på en stol, helst over hjertehøyde for å minske hevelsen.
I bunn og grunn er dette virkelig kjedelig - men jeg holder ut! Har heldigvis hatt besøk av barn og barnebarn, - og venter flere på besøk i sommer - så det hjelper på!
Treningen går ganske enkelt ut på å bøye og strekke fram og tilbake og også til sidene og rundt. Og prøve å sette helen i gulvet. Men ikke bøye slik at det gjør vondt.
Fysioterapeuten syns såret mitt ikke var helt fint, og jeg tok en tur oppom legesenteret for å la en lege se på det. Han mente det så ok ut, men at jeg skulle holde et øye med det. Kjøpte Pyrisept som jeg skulle bruke.
Det som er problemet er at ankelen fortsatt er hoven, og sårkantene glir litt fra hverandre; det er veldig stramt rundt såret.
Nå har det gått noen dager, og jeg syns det ser bedre ut, men vil fortsatt holde litt øye med det.
Jeg prøver å bøye og strekke så mye jeg kan, og merker stor forskjell etter bare ei uke. Til å begynne med følte jeg at foten bare hang og slang; nå har jeg mer kontroll.
Problemet er når jeg setter foten i gulvet; Det går greit med 90 graders vinkel, men når jeg prøver å lene meg litt forover slik at vinkelen blir mindre føles det som om jeg har en jernring rundt ankelen, slik at det stopper helt opp. Vet ikke om det er den lange skruen (som skal opereres bort etter hvert) som forårsaker dette.
Jeg prøver å bevege meg litt rundt i huset og ut på terrassen, men merker fort at beinet blir hovent, så jeg sitter mye med beinet på en stol, helst over hjertehøyde for å minske hevelsen.
I bunn og grunn er dette virkelig kjedelig - men jeg holder ut! Har heldigvis hatt besøk av barn og barnebarn, - og venter flere på besøk i sommer - så det hjelper på!
søndag 30. juni 2013
Rekonstruksjon på åstedet!
Her er bakken jeg sikkert har gått ned 100 ganger uten uhell:
Så sklir jeg av en eller annen merkelig grunn:
Av naturlige grunner kunne jeg ikke stille opp selv, men bruker min sønn Morten som stand-in!
Så sklir jeg av en eller annen merkelig grunn:
Jeg lå nok enda mer sammentrykt enn denne skuespilleren her; han greide ikke bøye seg mer bakover! Kanskje flaks at jeg ikke også ødela kneet!
Slik ser det ut nederst i bakken, hvor jeg lå til hjelpen kom:
Abonner på:
Innlegg (Atom)















































