Selv om legen på sykehuset mente at det ikke var behov for fysioterapi, så fant jeg ut at det vil jeg uansett ha. Tok kontakt med Mjøndalen Fysioterapi og fikk time samme dag. Tok med operasjonsbeskrivelsen, og der står det at jeg ikke skal belaste foten i det hele tatt de første 6 uker. Fysioterapeuten viste meg noen fot-bevegelser som jeg skal gjøre inntil jeg kan belaste foten. Vi ble enige om at jeg tar kontakt med han etter neste kontroll på sykehuset.
Treningen går ganske enkelt ut på å bøye og strekke fram og tilbake og også til sidene og rundt. Og prøve å sette helen i gulvet. Men ikke bøye slik at det gjør vondt.
Fysioterapeuten syns såret mitt ikke var helt fint, og jeg tok en tur oppom legesenteret for å la en lege se på det. Han mente det så ok ut, men at jeg skulle holde et øye med det. Kjøpte Pyrisept som jeg skulle bruke.
Det som er problemet er at ankelen fortsatt er hoven, og sårkantene glir litt fra hverandre; det er veldig stramt rundt såret.
Nå har det gått noen dager, og jeg syns det ser bedre ut, men vil fortsatt holde litt øye med det.
Jeg prøver å bøye og strekke så mye jeg kan, og merker stor forskjell etter bare ei uke. Til å begynne med følte jeg at foten bare hang og slang; nå har jeg mer kontroll.
Problemet er når jeg setter foten i gulvet; Det går greit med 90 graders vinkel, men når jeg prøver å lene meg litt forover slik at vinkelen blir mindre føles det som om jeg har en jernring rundt ankelen, slik at det stopper helt opp. Vet ikke om det er den lange skruen (som skal opereres bort etter hvert) som forårsaker dette.
Jeg prøver å bevege meg litt rundt i huset og ut på terrassen, men merker fort at beinet blir hovent, så jeg sitter mye med beinet på en stol, helst over hjertehøyde for å minske hevelsen.
I bunn og grunn er dette virkelig kjedelig - men jeg holder ut! Har heldigvis hatt besøk av barn og barnebarn, - og venter flere på besøk i sommer - så det hjelper på!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar