Sykehusoppholdet fra 10.juni tom 16.juni

Min datter ( og barnebarn) var hos meg fra søndag kveld, og hjalp meg til sykehuset på mandags morgen. 
Her har jeg fått av gipsen og koser meg med lille Tabita på 7 uker mens jeg venter på legen:

 

 

Avsvelling:

 

Hvis man brekker ankelen og ikke blir operert innen 6 timer, så må man ligge til avsvelling inntil hevelsen har gått ned. Dette er fordi ellers blir det vanskelig å få sydd igjen såret. Og hvis man ikke får lukket såret ordentlig, så kan det sette seg infeksjoner i det.

 

Hver dag fastet jeg til legen hadde vært og sett på ankelen (mellom kl 9-10 på formiddagen), og først på torsdag sa legen at neste dag ville jeg være klar for operasjon.

 

Fredagen kom og gikk, jeg fastet hele dagen inntil kl 18.00; da kom det kontrabeskjed: Ingen operasjon i dag.  Dette skjer fordi det dukker opp andre operasjoner som må tas først.

Lørdag kl 9.30 ble jeg hentet til operasjon.  Det ble satt inn plate og 6 skruer i ankelen, og kl 14.30 var jeg nede på avdelingen igjen. Operasjonen hadde gått greit.

På overvåkningen så blir man spurt om smerten på en skala fra 1 - 10, hvor 10 er verst:

Jeg følte smerten lå omkring 8, og jeg fikk da mer smertestillende.  Nede på avdelingen igjen så hadde jeg bølger av stikkende smerter som gav seg etter hvert.  Så går det over til verking. Men alt i alt vil jeg si at smertene absolutt er til å leve med. De blir ikke helt borte selv om man får smertestillende, men går nedover på skalaen til rundt 3-4.

Beinet er "halvgipset"; dvs det er gips bak på leggen og under foten, og bandasje foran.

 

 

På søndag ble jeg skrevet ut, fikk sykemelding fram til 30.06, fikk med meg resept på smertestillende og beskjed om ikke å belaste ankelen på 6 uker.  Jeg har fått time til kontroll den 27.juni.

 

 

Sykehusoppholdet i seg selv:  Man blir tatt godt vare på; Personalet er hyggelige og flinke og oppmuntrer pasientene når det behøves. Til og med maten syns jeg var god.  Jeg har bare positive ting å si om både leger, sykepleiere og personalet ellers på ortopeden i 7.etasje på Drammen sykehus.

Man blir oppmuntret til å greie seg selv så langt det går, men trenger man hjelp så får man det.  Jeg greide å bevege meg med krykker, slik at jeg greide både toalettbesøk og dusjing på egenhånd, og det er jeg glad for!